Ukens dirigentmøte: Viviann Alme Sparrow

Foto: Magnus Skrede

En av de største suksesshistorier fra norske ungdomsorkestre de siste årene er utviklingen til BFUng. Fra sin spede start som Ung Symfoni på slutten av 90-tallet etter initiativ fra Kjell Seim, har det vokst seg til å bli et stort orkester med høyt nivå samtidig som det har beholdt sine grunnverdier som et godt sted å være. De siste 10 årene har orkesteret vært under Musikkselskapet Harmonien og dermed også i et nært forhold med Bergen Filharmoniske Orkester (BFO), og administrativ leder og produsent Viviann Alme Sparrow forteller begeistret om synergien mellom de to orkestrene.

Det er et tett samarbeid mellom de to ensemblene, og vi jobber hele tiden med å finne nye måter å jobbe sammen og la oss inspirere av hverandre. BFUng har et kunstnerisk råd sammensatt av musikere fra BFO, og de er blant annet med og legger sesongplaner samt bestemme dirigenter, solister og repertoar. Slik sikrer vi en langsiktig planlegging som hjelper oss å nå målene våre, forteller Viviann.

Blant annet er BFUng representert med flere konserter i BFOs sesongprogram, og hver instrumentgruppe har sin egen mentor fra BFO. Med denne kontakten ligger alt til rette for en orkesterskole utenom det vanlige.

Det er mange positive ringvirkninger av å ha et slikt tilbud. Ungdommene får mengdetrening i mye relevant repertoar, og får også verdifull ensemblepraksis. Man lærer seg en sunn orkesterdisiplin, og får et veldig realistisk bilde av hvordan hverdagen til en profesjonell musiker arter seg. Ikke minst sikrer den nære kontakten med BFO at de unge musikerne ser at opplevelsen av å spille i BFUng er veldig nær opplevelsen av å spille i et profesjonelt ensemble, og det oppleves som en relevant erfaring, utdyper Viviann. Alle stemmer rulleres innad i orkesteret, også for blåsere. Fiolinister får spille både 1 og 2 fiolin, kun konsertmester har fast plass. Dette sikrer også verdifull erfaring i både å lede og å bli ledet, man ender opp med en god rolleforståelse internt i orkesteret.

Noe av det viktigste for at et slikt tilbud skal bli en suksess er en stor grad av involvering, også fra BFO. Og heldigvis er engasjementet stort også fra de profesjonelle.

Vi ser at mange av musikerne i BFO er investert i BFUng. Flere av de underviser på siden, og vi har mange eksempler på at elever kommer til BFUng, går videre til studier, og ender opp hos BFO som vikarer eller ansatte til slutt. Det er en stolthet innad i BFO over å være med på dette, og mange av de går på BFUngs konserter og lar seg inspirere selv om de ikke er direkte involvert i orkesteret, sier Viviann. Med jevne mellomrom er også samarbeidet helt bokstavelig, ved at orkestrene fusjonerer til særlig store prosjekt.

Vi har gjort flere samarbeidskonserter der vi spiller sammen med BFO, enten at vi har med 20-30 musikere eller at det er halvt om halvt. Nå sist da vi gjorde Mahler 8 med Edward Gardner var det flere av BFOs musikere som uttrykte begeistring over å spille sammen med våre medlemmer, de syntes det var inspirerende å oppleve den musikkgleden og gløden de unge musikantene brakte med seg. Det er noe spesielt og vakkert med energien til ungdom, de kommer med en helt egen nysgjerrighet og utforskertrang og suger til seg alt de kan få. De var naturlig nok også veldig godt forberedt, og tilførte noe veldig fint til prosjektet, forteller Viviann. Et annet høydepunkt som medlemmene i BFUng trekker frem som et stort høydepunkt, var når de fikk sitte side om side med BFO under Verdis Requiem under Festspillene i Bergen 2023, da med dirigent Edward Gardner og Lise Davidsen som en av solistene. Slike prosjekt blir det flere av også fremover, og til våren skal medlemmer fra BFUng delta i fremførelser både av Turangalila-symfonien av Messiaen og Mahlers 2 symfoni, begge med dirigent Esa-Pekka Salonen. Dette er krevende musikk selv for erfarne musikere, men ungdommen viser seg gang på gang utfordringen verdig.

De vokser veldig på at vi kaster de ut i store prosjekter der de også møter store forventninger. Men denne dynamikken ser vi også internt i BFUng, de eldste lærer mye av de ferskeste musikerne, og såklart vise versa, utdyper Viviann. Det er dermed rom for å både være rollemodell samt få rom til å utforske, og det hadde ikke gått om det ikke var etablert en grunnleggende trygghet i ensemblet.

Vi er opptatt av å ta vare på det sosiale, og legger mye innsats i dette. Det er viktig for oss at alle har det trygt, både i orkesteret og blant andre. Vi har ungdommer fra hele landet, og de kommer kanskje alene til oss for første gang. Da skal vi være et trygt og inkluderende sted, og ingen skal behøve å være alene med mindre de ønsker det selv. Det er i stor grad orkesteret selv som sørger for dette, de skaper et miljø der man både være trygg i seg selv og der det også musikalsk er rom for å føle seg sikker, sier Viviann. Ensemblekulturen inkluderer at det må være lov å spille feil, de musikalske kravene må aldri få forrang fremfor det menneskelige. Det skaper ikke overraskende en egen trygghet som hjelper å frigjøre og forløse et enormt potensial hos de unge musikerne.

BFUng hadde ikke vært så et så bra orkester om det ikke hadde vært en god plass å være, avslutter Viviann.