Ukens dirigentmøte: Stefan Forsberg

Stefan Forsberg har en lang og merittert yrkesbakgrunn i Sverige, og er for tiden preses ved Kungliga Akademien i Stockholm. Under vinterens dirigentkonferanse holdt han et lite skråblikk fra broderlandet og fortalte om hvordan satsingen oppleves fra et svensk perspektiv. Nå er det store nyheter på trappene også i Sverige, og vi fikk snakket litt med Stefan både om fortid og fremtid i dirigentutviklingen i begge land.

Det ble helt klart lagt merke til internasjonalt da dere bestemte dere for å starte Dirigentløftet. Jeg synes det er veldig imponerende å se hva det norske musikklivet har fått til, dere har fått på plass finansiering, en velstrukturert organisasjon, og det ser ut som en bred enighet i hele musikklivet om at man ønsker å samarbeide om dette målet. Vi har såklart hatt våre diskusjoner i Sverige om hva vi kan gjøre for å løfte dirigentene, men vi har ikke hatt strukturen eller den politiske viljen til å løfte dette inn i et organisert opplegg på samme måte, sier Stefan. Han har selv en lang bakgrunn som konserthussjef og direktør for Kungliga Filharmonikerna i Stockholm, og forteller hvordan de internt hadde samtaler om hvordan man kunne hjelpe unge lovende dirigenter. 

I både vårt og andre orkester har det gjerne lenge vært slik at unge dirigenter har startet med litt mindre konsertproduksjoner. Men det var bare noen få som fikk mulighet til å ta skrittet til neste nivå og gjøre fullskala abbonementsuker. Nåløyet for å komme videre og bygge en ordentlig karriere var og er nok ganske trangt, forteller Stefan. Forklaringene på dette er så klart mangefasetterte, og internt i orkesteret ble det gjerne jobbet med holdninger. Hvordan kan man best møte dirigenter i startfasen av sin karriere?

Jeg hadde mange samtaler med mitt orkester, og gjorde dem blant annet oppmerksom på at de kanskje hadde noen ubevisste reaksjonsmønstre. Om en dirigent kommer inn med Post-it-lapper i partituret, betyr ikke det automatisk at de ikke er lydhøre for hva orkesteret selv vil bidra med, understreker Stefan, som påpeker at fokuset heller kunne være på hva et orkester kan bidra med for å løfte frem det beste i enhver dirigent.

Det er for eksempel viktig at man ikke drar for raske konklusjoner, det er ikke nødvendig å forhåndsdømme prosjektet allerede i første lunsjpause. Jeg snakket også ofte med gruppelederne om å være proaktive og hjelpe den unge dirigenten med å oppnå et enda bedre resultat. Som helt fersk dirigent er man kanskje både nervøs og har stor respekt for musikerne, og her har orkesteret mange muligheter til å bidra, forteller Stefan. Selv sørget han alltid for å besøke unge gjestedirigenter i pausen, og bidra med råd og støtte dersom det var behov.

Når vi som orkester har invitert inn en dirigent har vi et ansvar, både i ledelsen og blant musikerne. Det er vårt ansvar at vedkommende drar herfra med en fin opplevelse etter møtet med orkesteret.

Dette er en beskrivelse som også norske dirigenter nok vil kjenne seg igjen i, lenge var dette realitetene man møtte som ung dirigent i Norge. Likevel er det bare en del av den store ligningen når man skal sørge for et vitalt miljø for unge dirigenter. Stefan har selv vært tungt involvert i talentutvikling for instrumentalister i Sverige, og trekker blant annet frem hvordan man kan være flinkere til å oppmuntre og legge til rette for unge talenter som interesserer seg for dirigering. Når man kommer opp i studiealder blir det nemlig tydelig at konkurransen begynner å hardne til.

Allerede på høyskolenivå merker vi at det er internasjonal konkurranse, nivået på søkere til assistentstillinger og studieplasser er høyt, og de kommer gjerne fra utlandet med adskillig erfaring. Det hadde vært utrolig fint om vi kunne hatt et bedre system for å ta vare på og fostre våre egne talenter i tidlig alder, sier Stefan. Og til høsten kommer et stort skritt for å forbedre tilbudet til unge dirigenter. Da startes et nytt prosjekt som skal hjelpe dirigenter i startfasen med å få sårt tiltrengt erfaring.

Dette var en idé jeg fikk allerede i min tid som sjef for Konserthuset og Kungliga Filharmonikerna i Stockholm. Jeg snakket da med de store dirigentene vi hadde innom, navn som Salonen, Saraste, Mälki, Mäkelä med flere, og spurte hva som var en avgjørende faktor for suksess i starten av karrieren. Alle svarte omtrent det samme: regelmessig tilgang til et stort orkester for å få bred erfaring med kjernerepertoar, forteller Stefan. Da han startet som preses for Kungliga Akademien, hentet han igjen frem denne idéen, og denne gang falt en viktig brikke på plass. Muliggjort av en generøs donasjon fra Hans och Barbara Bergström Foundation, startes nå Dirigentlab, som skal sikre dette tilbudet til nettopp unge talenter.

Vi skal samle et orkester på 60 musikere en lørdag hver måned, og gi unge dirigenter mulighet til å få praksis med et virkelig godt orkester. Orkesteret vil være sammensatt av musikere fra Stockholms orkestre, frilansere og studenter, og vi ønsker også å hyre inn pensjonerte musikere som gjerne har mange årtier med erfaring å dele. Som mentorer bruker vi gjerne dirigenter med en tilknytning til Sverige, den første sesongen skal vi blant annet ha med oss Alan Gilbert, Jukka Pekka Saraste og Eva Ollikainen, forteller Stefan entusiastisk.

Tilbudet er i første omgang åpent for masterstudenter ved Musikhögskolan i Stockholm, og repertoaret vil være hentet fra det symfoniske kjernerepertoaret. Stefan ser positivt på fremtiden og mulighetene i prosjektet.

Jeg merker meg stor interesse blant musikere for å være med og bidra i dette prosjektet. Over tid hadde det vært fantastisk å kanskje kunne utvikle konseptet enda mer, og utvide omfang og samarbeid. Man kan for eksempel se for seg at man kan invitere deltakere fra andre nordiske land, eller åpne opp for noen muligheter for unge, spesielt begavede talenter, utdyper Stefan. Etter å ha fulgt Dirigentløftets arbeid i Norge gjennom årene, lar han seg også motivere og inspirere av det han har sett her til lands.

Jeg samarbeider veldig gjerne med Dirigentløftet i Norge, dere har jo som sagt kommet lenger enn oss med organiseringen og strukturen på deres program. Men det vi har fått til nå i Sverige er en god start på noe som jeg er overbevist om kommer til å bli veldig bra!

Tekst: Trond Husebø