Ukens dirigentmøte: Morten Wensberg
Foto: Sveinung Hoel Bjorå / Tekst: Trond Husebø
Denne helgen fylles Stavanger Konserthus opp med over 250 ungdommer som sammen skal fremføre Mozarts tidløse Requiem. Orkesteret er sammensatt av musikere fra Dextra Musica og studenter fra musikkonservatoriene i Stavanger og Odense, og koret består av sangere fra musikklinjene i Stavanger, Sandnes og Haugesund. I spissen for det hele som dirigent står Morten Wensberg, som gjerne forteller om kraften i et slikt samarbeid.
Det er et fantastisk prosjekt, det er virkelig vakkert å se fellesskapet som oppstår når 250 ungdommer lyser opp og samler seg i musikken. I et slikt verk er det en egen kraft bare i musikken, det er en substansiell dybde som berører alle oss som er med. Når vi da får gjøre en musikalsk oppdagelsesreise sammen føler vi at dette virkelig betyr noe, en slik opplevelse sitter i kroppen i mange år etterpå, sier Morten. Dette kan han egenhendig attestere, da han selv gikk på videregående skole fikk han selv være med som korist på en konsert med nettopp Mozarts requiem.
Jeg husker veldig godt opplevelsen, jeg husker til og med en del av instruksjonene! Det var noen spesielle øyeblikk på slutten av Confutatis der Mozart har utrolig sofistikerte harmonier som vi jobbet med å få frem. Jeg lar meg fremdeles fascinere like mye av konstruksjonen som da jeg var 19, og jeg har faktisk gjengitt noen av instruksjonene jeg husker fra den gang under prøvene denne helgen, ler Morten.
En av forutsetningene for at et slikt samarbeid skal kunne fungere er grundige forberedelser fra alle involverte, og elevene har øvd på sine respektive skoler i lang tid. Morten er raus med lovordene til alle som har vært med og løftet frem ungdommen i innstuderingsprosessen.
Det er et fabelaktig team som har jobbet med studentene på forhånd. Orkesteret får stor hjelp av Ingerine Dahl, som er vår konsertmester og orkestermentor, og på hver skole har korlærere og akkompagnatører gjort en kjempeinnsats med å innstudere verket, forteller Morten, som vektlegger viktigheten av godt teamarbeid. Selv føler han på ansvaret for å veilede og forløse potensialet som eksisterer i både musikere og verket.
Jeg merker at jeg må være litt ekstra påpasselig, og hele tiden jobbe så godt jeg kan for å sørge for at vi kommer så langt vi kan. Jeg må nesten være enda mer proaktiv enn jeg vanligvis er, og jobbe for å virkelig belyse alle de fantastiske nyansene som finnes i verket. Mozarts Requiem er et musikalsk kunstverk, det er alltid mulig å finne nye sider ved denne musikken, og utlært blir man aldri. Det er en egen dybde i verket, og når vi fremfører dette sammen får vi også utøve kunst sammen. Den energien det forløser er veldig vakker, og det kommer til å bli noen virkelig flotte konserter, sier Morten stolt.
Selve konsertene finner sted i Stavanger Konserthus søndag og mandag, og det er ikke tilfeldig at man inviterer til Rogalands storstue når prosjektet skal iverksettes. Alle involverte blir tatt på alvor, og det er en investering i både de som skal jobbe med dette på fulltid og dem som skal ha det som en hobby og lidenskap.
De aller fleste av de medvirkende kommer fra musikklinjene i Sandnes, Stavanger og Haugesund. Noen skal kanskje begynne på høyere utdanning innen musikk og bli utøvende musikere, pedagoger eller jobbe i kultursektoren på andre måter. For de har jo dette prosjektet en åpenbar yrkesrelevant verdi. Andre skal ut i samfunnet på andre arenaer, men de tar likevel med seg verdifull erfaring. De har blitt tatt på det dypeste alvor i et ambisiøst prosjekt, og erfart meningen og dybden i å få utøve stor kunst sammen med andre. Det er også noe helt annet å være delaktig i å fremføre musikken selv fremfor å lytte som publikum, understreker Morten, som har stor tro på den bredere effekten av slike samarbeid.
Jeg har tro på at det er utrolig viktig for menneskers dannelsesreise å få oppleve noe som er større enn oss selv. Noe som gir en dypere mening, noe som er tidløst, men likefullt relevant. Jeg synes dette går rett inn i debatten om kunst i skolen, alle bør få oppleve kunst og kultur gjennom aktiv deltagelse og ikke bare som tilskuer. Dette kan overføres til absolutt alle sjangere og det er en investering i å utdanne mer komplette mennesker. Akkurat der kan kunsten virkelig bidra.