Ukens dirigentmøte: Gary Peterson

Et av vårens virkelig store eventyr nærmer seg med stormskritt, denne helgen er det NM i janitsjar i Trondheim. En av de mer spennende repertoarvalgene dette året kommer fra Dragefjellets Musikkorps, som stiller med et nyskrevet verk. Korpsets dirigent, Gary Peterson har sitt daglige virke som solotrompeter i Bergen Filharmoniske orkester og underviser ved Griegakademiet. I tillegg til alt dette er han også komponisten bak det nyskrevne verket “Mysterious Morning”.

Jeg fikk inspirasjon fra min datter Andrea, hun satt og jobbet med å designe sitt eget dataspill, og jeg begynte å leke litt med musikalske stemninger som kunne passe. Disse små stemningsbildene endte til slutt opp med å bli et eget stykke musikk, forteller Gary. Selve hovedinspirasjonen kommer fra felles minner fra Andreas barndom.

Da min datter var liten gikk vi gjerne på lange turer sammen i skogen, der vi ofte fant rester av gamle bygninger, forlatte grunnmurer av møller og lignende. I tillegg til å være en god unnskyldning for å stoppe opp og dele en kvikklunsj, laget vi også alltid historier om hva som en gang fantes her. Kanskje det var restene av et gammelt slott, med magiske feer og skapninger? Når jeg skrev dette stykket så er det på en måte den stemningen jeg har prøvd å gjenskape, et magisk skogslandskap fylt av fantasi, forteller Gary. Dette gjenspeiler seg blant annet i uortodokse instrumentvalg, blant annet får publikum møte et instrument som nok er ukjent for de fleste. 

Stykket har en litt uvanlig instrumentasjon, der vi både bruker en theremin og en sopransolist. Sangstemmen skal være en lys stemme, nesten med en slags fe-kvalitet, og det er faktisk min datter som synger sopranstemmen, forteller Gary som er veldig glad for å kunne få dele denne opplevelsen med sin datter. Thereminen, et instrument som styres med håndbevegelser mellom to elektroder opereres av Garys tidligere kollega, Ben Nordby

Det er nok et krevende stykke for ensemblet, det er veldig mykt og delikat og blåserne må spille lange linjer i veldig svak dynamikk. Slik sett kan man fort bli litt stresset som blåser, det er lett å se på svake dynamikker som noe negativt, man må spille mindre og hele tiden holde tilbake. Jeg jobber derfor alltid med å snu om på tankegangen både med elever og ensembler. Man skal ikke holde tilbake, en svak dynamikk er en liten gave som man skal gi. Det skal fylles med positiv energi, i stedet for at det blir anspent, utdyper Gary, som gleder seg til å presentere musikken for et stort publikum i Trondheim.

Det er alltid en liten utfordring med musikk som man selv har skrevet, i en fremførelse må man finne krysningspunktet mellom idealet man har skrevet og hva som praktisk lat seg gjennomføre. Det er såklart veldig personlig, men jeg liker stykket godt, og det er fint at det virker som andre liker det også.

Det var korpset selv som ønsket å bruke verket på NM, etter en vellykket urfremføring sist høst. På programmet ellers står Symfoni i Bb av Hindemith og Gavorkna Fanfare av Jack Stamp. Der programvalget i elitedivisjonen har vært preget av store orkestrale verk de siste årene synes Gary det er fint å gå tilbake til de store originale verkene. 

På begynnelsen av 2000-tallet gjorde vi flere av de store originalverkene for blåsere, slik som nettopp symfonien av Hindemith, Ingolf Dahls Sinfonietta, Dionysiaques m.m. Det var faktisk litt moro å hente fram partituret på Hindemith igjen, jeg fant igjen masse av notatene jeg hadde gjort meg for 20 år siden, forteller Gary som jobber veldig metodisk i innstuderingen av verkene sammen med ensemblet.

Jeg tenker i stor grad på øvelser slik som jeg ser på min egen øving på instrumentet. Jeg sørger først for at alt grunnleggende er på plass, og er nøye på rytmer, artikulasjon med mer. Jeg jobber med at de skal kunne få en enhetlig klang og at de er så selvgående som mulig med tanke på samspill og ansatser, forteller Gary. Etterhvert som konsertene nærmer seg endres arbeidsoppgavene.

Etterhvert som de kan musikken bedre går jeg fra å håndtere logistikk til å kunne forme mer, og jeg merker at vi virkelig er på god vei i det øyeblikket jeg ikke trenger å jobbe så hardt. Som dirigent for amatører har man en veldig blandet rolle, man er både lærer og artist. Du trenger å oppmuntre og veilede musikere på alle nivå og aldre, og være kjærlig og krevende på en og samme tid. Alle skal motiveres uten at det er frykt involvert, utdyper Gary. Selv kjenner han at han får brukt hele sitt spekter som dirigent, hele prosessen fra start til slutt føles givende.

Jeg merker at jeg starter prosessen som læreren, men ender gjerne opp som musikeren mot slutten. Noen av mine beste musikalske opplevelser har jeg fra NM-konsertene i Trondheim, jeg elsker virkelig de konsertene. Når man først er på scenen kan man slappe av og nyte fruktene av alt arbeidet som er lagt ned, og ensemblet plukker virkelig opp energien fra salen. Det er en helt annen opplevelse for meg enn når jeg spiller trompet i orkester. Der er jeg en del av et veldig stort maskineri, men som dirigent får jeg muligheten til å virkelig delta i hele opplevelsen.