Ukens Dirigentmøte: Marius Gjersø

Foto Lisa Frimanslund

Når man leder et skolekorps er engasjement alfa og omega for å sikre god rekruttering og trivsel i ensemblet. Få klarer å mobilisere like mye musikkglede og engasjement som Marius Gjersø, som leder flere korps i Oslo. Som leder for skolekorps på Uranienborg, Marienlyst og Kjelsås har han skapt vitale og engasjerende skolekorps, og de har stadig vokst i størrelse. Hver for seg teller hovedkorpsene rundt 50 medlemmer, men ofte slås de sammen til et enormt ensemble på hele 150 deltakere. Kjennetegnet på sommerstid er utenatspill, lyttevennlig partymusikk og enorm spilleglede. Vi snakket med Marius om tankene bak korpsene hans.

Det var tilfeldigheter som gjorde at jeg ble korpsdirigent. Jeg hadde bakgrunn fra et veldig dyktig klassisk skolekorps som spilte på et virkelig høyt konkurransenivå. Men det var ikke helt for meg. Deretter studerte jeg på jazzlinja på NMH og på UiO, og da jeg endte opp foran et skolekorps var jeg nok litt farget av hva jeg i alle fall ikke ønsket at et skolekorps skulle være.

Et lite vendepunkt kom under en reise til USA, der Marius ble kjent med en ny måte å tenke korps, repertoar og innøving.

For omtrent 10 år siden tok jeg med et av korpsene mine på tur til New York. Der kom jeg bort en trommegruppe het Brooklyn United, det var egentlig et sosialt tiltak for å gi ungdom et tilbud. Men måten det var organisert og ledet imponerte meg, de holdt et utrolig høyt nivå og hadde spilt både for Obama og som oppvarming for Brooklyn Nets. Måten de spilte på resonnerte veldig hos meg, musikken var underholdende og fengende og de hadde et virkelig show. 

Når vi kom tilbake startet jeg opp med å innføre de nye ideene, nå skulle vi utvide repertoaret vårt med poplåter og partymarsjer. Et av de første grepene var at vi fjernet notene, og det er klart at det ikke gikk helt problemfritt. Jeg brant meg også på at jeg var altfor ambisiøs i starten med avansert formasjonsmarsjering , men vi lærte utrolig mye. Selv om det nok var mye som var uvant for barna i starten har de eldste nå et repertoar på over 25 marsjer som de kan helt utenat, forteller Marius.

Det er slikt sett ikke bare tanken om utenatspill og repertoar som ble med i bagasjen fra New York, Marius kjenner seg også igjen i ideen om å skape en storfamilie i korpset. Å kunne være et trygt sted i en overgangsfase i livet er viktig, og å lage et givende, morsomt og spennende fristed er da en essensiel faktor i arbeidet.

Vi er jo tett på ungdommen gjennom lang tid, og det vi gjør betyr noe. Vi ønsker å tilby et miljø der de kan utfolde seg og være med og forme sin egen kunstneriske hverdag. Vi jobber litt mot Janteloven, vi lærer barna å være stolte og stå på egne ben. Klarer man å legge et godt grunnlag for det i den alderen tar man kanskje med seg en annen selvtillit inn i voksenlivet, sier Marius. Målet er at de skal ha så mye glede av det at de fortsetter med hobbyen ut ungdomstiden, slik at det kan være en fin del av livet som voksen. 

Et viktig virkemiddel er repertoar, og Marius er opptatt av underholdningsverdien i det som spilles. Spotify-listen med potensiell musikk er lang, og han står selv for mye av arrangeringen.

 I begynnelsen letet jeg mye for å finne eksisterende arr, men det var skuffende lite som var skrevet av den musikken vi ønsket å spille. Derfor har jeg i stor grad endt opp med å skrive arrangementene mine selv. Da kan jeg også tilpasse vanskelighetsgrad og besetning alt etter det jeg har tilgjengelig, noe som er en stor fordel for meg, forteller Marius. Det gjør også at han i større grad kan kontrollere både det pedagogiske og musikalske utbyttet, blant annet legger han opp arrangementene slik at en kan få høyest mulig kvalitet både for de som spiller og de som lytter.

Jeg har en greie med forenkling av musikken, jeg liker mye bedre å skrive akkurat slik musikken låter, og heller bruke energi på at det låter bra. Barn og ungdom lærer seg jo gjerne rytmer og melodier på øret uansett, og da kan man like gjerne skrive det slik det skal låte. Det kan se litt vanskelig eller komplisert ut, men det er ofte ganske enkelt når man forstår det. Kan man synge rytmen kan man også spille den. Derfor velger jeg som oftest ikke å forenkle alt for mye, forteller Marius. Dette fortsetter også videre, å koble stemme og instrument blir en måte å fremelske naturlig musisering.

Når man spiller et instrument tenker man gjerne på en litt annen måte enn når man synger. Jeg bruker mye sang i innstuderingen av et stykke, det gjør gjerne at de finner en langt mer naturlig pust og frasering enn om man bare spiller etter notene, sier Marius. Det er ikke slik at de ikke får noter å spille etter, men ganske raskt i innstuderingen går man vekk fra notene, og begynner å spille etter hukommelsen. Marius merker også at dette gjør at musikken sitter på en annen måte, når utesesongen begynner i april sitter mye av repertoaret allerede i ryggmargen.

Det blir en slags overskudds-positivitet knyttet til det som er veldig fin. Dette er en kultur som vi såklart har bygget over tid, vi begynner gjerne med juniorversjoner av partymarsjene, som gjør at overgangen også blir mindre når de kommer over i hovedkorpsene, forteller Marius og understreker at de også gjøre andre prosjekter i løpet av sesongen. Snart skal de begi seg ut på en stor produksjon med musikk fra Les Miserables, som vil by på mange fine utfordringer.

Jeg har et ønske om å bygge bro mellom det vi gjør som nærmest gehørbasert pop og det klassiske. Å jobbe med rent håndverk på ensemblebasis har veldig stor verdi, og gir oss ferdigheter vi også kan ta med oss inn når vi skal spille mer festmusikk. Barn har godt av å kjenne at man ikke kan løse alt på bare ren energi og godstemning, det er en del ting som man rett og slett må øve grundig på, utdyper Marius. Selv har han en særdeles variert bakgrunn, og hans egen musikk representerer en helt annen sjanger. Denne bredden kan av og til være litt uventet for de som kjenner ham som dirigent for energiske festmarsjer, men selv ser han på dette utelukkende som en styrke.

Jeg ønsker å vise og stå for et bredt spekter av musikk. Det er viktig for meg å vise at det er flere veier til Rom, og det er sunt for alle å vite litt om at det finnes mange veier frem til å ha en musikalsk opplevelse.

Tekst: Trond Husebø