Foto: Liv Øvland
En sentral del av programmering er å finne det riktige repertoaret, og en viktig nøkkel er often en dyktig tilrettelegger. Jarle Storløkken er gitarist og arrangør, og har gjort utallige tilpasninger av verk og sanger for alle mulige ensembler. Han har blant annet i en årrekke skrevet arrangement for ensemblet TenThing, og et annet av hans nylige prosjekt er sanger skreddersydd for å fremføres med skolekorps og barnekor. Hva var det som fikk Jarle til å starte karrieren som arrangør?
Jeg begynte å studere brukskomposisjon på Musikkvitenskap på UiO, den gang da underviste fremdeles en del legender som Trygve Madsen, Sigvald Tveit og flere der. Etter endt utdanning så var jeg egentlig heldig og jungeltelegrafen gikk relativt raskt på mine vegner, forteller Jarle. Selv anser han seg selv som heldig som har fått utvikle karrieren over lang tid, det har både vært rom for oppdrag og egne prosjekt. På eget initiativ jobber han nå med å tilrettelegge musikk fra store gitarister og komponister som Pat Metheny og Terje Rypdal for storband, men den klart største andelen av oppdrag er bestillinger fra ensembler som behøver arrangement av sanger eller verk. Hva er det mest inspirerende med jobben?
Det jeg kanskje liker aller best er de litt umulige oppgavene, når jeg klarer å knekke en nøtt som gjør at det likevel fungerer bra for ensemblet. Å legge til rette for at alle kan bidra i henhold til sitt eget nivå, det kjenner jeg gir meg veldig mye. Jeg opplever at mange korps er flinke i programmeringen, det er ofte gode tanker bak det de spør etter. Mange har antennene ute, og ber om musikk som fenger både publikum og musikere, forteller Jarle.
Etter å ha jobbet som arrangør i litt over 20 år har Jarle jobbet seg opp en anseelig erfaring, med god kjennskap til håndverket.
Det jeg kan si var nok at tok nok flere sjanser da jeg startet, jeg er langt mer nøyere i forberedelsesfasen nå. Stilen min er kanskje også blitt litt mer konservativ, det har både med å gjøre at jeg har lært av mine feil, samtidig som jeg også har fått mye mer respekt for innøvingsprosessen, jeg prøver å finne løsninger som ligger godt for instrumentalistene.
Selv mener han ikke at han har en spesiell stil, det følger ikke nødvendigvis med en musikalsk signatur i arrangementene til Jarle. Det har mest med oppdraget å gjøre, som arrangør skal man løse en oppgave, og det er minst like viktig å kunne opptre som en musikalsk kameleon og tilpasse seg ensemblet.
Om jeg ikke kjenner ensemblet fra før pleier jeg å be om en kort beskrivelse. Noen er veldig pliktoppfyllende og skriver detaljert om styrker og svakheter til hver eneste instrumentgruppe. Det behøver ikke være så nøye, men det er viktig for meg å ha litt bakgrunns-info slik at jeg ikke bommer, forteller Jarle. Det høres kanskje selvsagt ut, men er like fullt en viktig del av forarbeidet for å kunne levere et godt og tilpasset arr.
Det er jo en viss grad av skreddersøm involvert, om alle musikerne får noe meningsfylt å bidra med på sitt nivå blir det jo både gøyere å spille og musikken faller mer i smak. Og da øker det naturligvis også sjansen for å bli spurt igjen, utdyper Jarle.
Et prosjekt Jarle har gjort er å tilrettelegge sanger for korps og kor, og i samarbeid med Wenche Losnegård har han skrevet fire arr av sanger der målet er å tilby gode funksjonelle arrangement for kombinasjonen kor og korps. Prosjektet har da naturlig nok fått den fengende tittelen KOKO.
Kombinasjonen er egentlig litt vanskelig, det er ikke ofte det fungerer bra. Det blir ofte tett og vanskelig å høre koret, i det hele er det mange utfordringer. Samtidig så vil man ofte gjøre slike samarbeid og slå sammen tilgjengelige krefter. Derfor har vi skrevet disse arrangementene, og har tilrettelagt det nettopp for at det skal fungere best sammen, ikke hver for seg, sier Jarle. Adskilt høres ikke kor- eller korpsnotene så veldig spennende ut, men i kombinasjon utfyller stemmene hverandre veldig fint, uten å konkurrere om plassen og oppmerksomheten. I tillegg er det laget som fleksi-arr, slik at det kan spilles av mange ulike besetninger.
Akkurat dette prosjektet er dermed et veldig godt eksempel på at man med en god ide kan få et resultat som ikke bare tilgjengeliggjør musikk, men også øker mulighetene for ensembler til å musisere sammen. I dette tilfellet kunne Jarle som erfaren arrangør tilpasse materialet. Men hva om man ikke har tilgang til arrangører? For de som har lyst å utforske faget, enten man er musiker eller dirigent, har Jarle et særdeles enkelt råd: Bare kom i gang og begynn. Prøving og feiling er fremdeles en effektiv læringsmodell.
En ting som kanskje sier seg litt selv er at man trenger et visst grunnleggende kunnskapsnivå om selve instrumentariet, jeg ser fremdeles arrangement der stemmene ikke går overens med instrumentenes særegenheter, og der notene gjerne ligger langt utenfor komfortsonen over lange strekk. Det er en av de tingene man overhodet ikke kan slurve med. Men utover det er jo gjerne en gryende arrangør den musikeren som rekker opp hånda og melder seg frivillig når noe trenger å tilrettelegges. Det som er fint om man da kan gjøre det i eget ensemble er at man får prøvd det ut med en gang, du får umiddelbar feedback på arbeidet ditt!
Tekst: Trond Husebø
