Ukens dirigentmøte: Knut Kristian Mohn

Foto: Bastian Fjeld

Nasjonaldagen nærmer seg med stormskritt, og over hele landet forbereder, korps, kor og orkestre seg for å fremføre musikk på den store dagen. Et av de faste innslagene i Oslo er Birkelunden Mannskor, som fremfører sin årlige 17. mai konsert for et stort publikum. Selv om mannskortradisjonen går tilbake lang tid, er dette koret ganske ferskt. Med den tandre alder av 13 år nærmer de seg nå en mer moden fase, hvordan arter livet seg som ungt og fremadstormende mannskor? Dirigenten Knut Kristian Mohn har ledet gjengen helt siden oppstarten.

Jeg startet koret sammen med fire andre venner i 2012. For min del trengte jeg noe å gjøre på mens jeg ventet på å komme inn på Operahøyskolen, så jeg studerte ensembleledelse på NMH og startet da dette koret. Vi syntes det fantes et tomrom i miljøet for denne typen kor, så vi samlet masse folk fra Løkka. Det var både mine venner og venners venner, nesten ingen av de hadde noe som helst erfaring med å synge fra før, mimrer Knut Kristian. Dette skulle ikke vise seg å være noen hindring, nesten snarere tvert imot! Sanggleden og energien var på topp.

Vi gjorde det beste ut av situasjonen, og gjøv løs på gamle nasjonalromantiske sanger så bra vi kunne. I tillegg så sang vi sterkt, rett og slett fordi det er veldig gøy. Jeg tror egentlig vi ikke sang noe annet enn forte de fire-fem første årene, ler Knut Kristian. Sammen fikk de oppleve felleskapet man får i musikk, og kunne glede seg over ting som virker selvsagte for mer erfarne og blaserte musikere.

Innøvingen måtte naturlig nok gjøres veldig gradvis, det var jo knapt noen som leste noter. Dette hadde ingen vært med på, så de ble utrolig giret bare de fikk til å synge en melodi i parallelle terser. Det var gjerne applaus etter hver låt, og generelt veldig god stemning, forteller Knut Kristian. Ganske tidlig fikk de synge på Birkelunden på 17. mai, da var det omtrent like mange som hørte på som stod og sang. Men dette ballet fort på seg, de fikk et stadig større publikum. Med erfaring økte nivået, og med nivået øker ambisjonene. Hvordan kan man samtidig bevare korets sjel, den grenseløse energien fra oppstartsdagene?

Det har helt fra starten vært et fokus på at vi ønsker å synge så bra som vi har forutsetning for å gjøre. Vi har nye medlemmer som er i 20-årene, men også mange som har vært med helt siden starten. Derfor er det kanskje en litt mer balansert gjeng nå. Når vi nå har opptak for nye sangere så fokuserer vi så klart på musikalitet. Men det er minst like viktig at man kan bidra sosialt til det gode miljøet, vi vil gjerne bevare den helt spesielle stemningen, utdyper Knut Kristian. Med modning og alder kommer stadig flere ting til den kunstneriske paletten. Flere har etterhvert utviklet seg som sangere, det finnes langt flere styrkegrader enn kun forte. Og det er kanskje ikke så rart når både koret og medlemmene modnes mer i alder?

Siden vi ønsker å utvikle oss har vi vært med i NM i kor flere ganger, og har vunnet vår klasse to ganger. Vi har hatt store produksjoner i både Folketeateret og Konserthuset, slike produksjoner krever ekstra mye jobb og terping. Samtidig så er det motiverende for koret når de ser hva de kan få igjen for arbeidet, holdningen er litt av typen go big or go home. Da kan vi stadig strekke oss og kjenne på progresjon og at vi kan begi oss ut på stadig mer krevende repertoar, forteller Knut Kristian. Balansegangen ligger i å samtidig evne å ta vare på suksessformelen fra de tidlige dagene.

Vi sørger for at vi hele tiden har variasjon i konseptene våre, det er viktig at alle i koret opplever kunstnerisk utbytte av det vi holder på med. Både de mest erfarne, og de aller ferskeste sangerne.

En viktig lærdom fra oppstarten er nettopp verdien av et godt samhold, det skal være trygt og morsomt å komme til øvelsen. Felleskapet er viktig, latteren sitter løst, og parallelt med at man opplever kunstnerisk fremgang ser man også den viktige sosiale funksjonen et slikt kor har i medlemmenes liv.

Vi har av og snakket om at koret kanskje har berget noen skjebner. Vi har stor toleranse innad, det er viktig at alle får lov til å være den de er. Den tryggheten gjør også at vi kan jobbe hardt, noen kan man presse for å komme frem til et mål, mens andre trenger en klapp på skulderen. Det kan være en ganske direkte tone, men det er nok godt for koret å ha et sted der de kan få utløp for litt testosteron. Man får ut litt kraft samtidig som man bygger lagånd. Den energien og tryggheten kan vi også bruke inn mot det musikalske, utdyper Knut Kristian. På samme måte kan det musikalske arbeidet brukes for å utvide personlige grenser.

Å synge med karakter kan være litt skummelt, man må by litt på seg selv. Vi ser på det som en fin utfordring, å kunne klare å komme forbi flauheten og vise litt følelser. Det er utrolig gøy og givende å jobbe med, sier Knut Kristian, som for tiden legger siste hånd på forberedelsene til 17. mai.

Vi skal ha med oss Hygge Korpsensemble, som på mange måter minner litt om oss, vi har den samme stemningen. Vi har fått nye arrangement på en del låter, og jobber hele tiden å utvide repertoaret. Vi jobber også hele tiden med å gjøre ting større og bedree, neste år ser vi på muligheten for å få til storskjerm og stor kameraproduksjon!

Tekst: Trond Husebø