Ukens dirigentmøte: Jacob Beranek Hvattum

Foto: Espen Beranek Holm

En av de store gledene og utfordringene med å lære seg å dirigere, er at det i stor grad er et modningsyrke. Samtidig som man skal tilegne seg enorme mengder kunnskap og ferdigheter, er man også nødt til å finne sin egen stemme. Hva er det som resonnerer i deg som dirigent, hvilke kunstneriske ideal har du, og hvor er det man kan finne sin plass? Det er ikke gitt at man finner svar på dette som ung student, men man skal heller ikke la sjansen gå fra seg til å reflektere over problemstillingene. 

På fagtreffet på Tonheim Folkehøyskole i regi av Dirigentløftet var det en paneldebatt om akkurat dette, og Jacob Beranek Hvattum holdt i den forbindelse en innledning i form av et kåseri. Hvordan var hans reise for å finne sin egen plass i økosystemet? 

Noe som gjelder nesten alle musikere er at de har med seg musikalske opplevelser fra tidlig av, noe som har satt avtrykk og har resonnert i de på et tidlig tidspunkt. Summen av disse opplevelsene blir på mange måter et kompass som veileder hvor man vil. Det handler om å ha kontakt med hvem man er, og hva man vil, og når vi ser på mange av våre største musikere så er vi jo egentlig veldig glade for at de var tro mot sin egen karakter og forhistorie, forteller Jacob. Musikkhistorien er full av musikere og komponister som har blitt kjente nettopp fordi de fant sin egen stemme, noe som gjorde de unike i det musikalske landskapet. 

Om vi ser på komponister kommer man for eksempel ikke unna hvilken betydning Nadia Boulanger har hatt. Hun hadde en egen evne til å ikke bare lære bort teknisk avanserte evner, men klarte også å inspirere studentene sine til å gjøre sin egen greie, noe som fort kan fremstå som to uforenlige parametre. Kroneksempelet er jo Piazzolla, der hun først observerte at hans musikk i og for seg var fin, men minnet om veldig mange andres komposisjoner. Hva var det egentlig som lå Piazzollas hjerte nærmest? Jo, det var jo tangoen som han spilte på vertshus og gater tllbake i Argentina. Vel, sa hun, da er det det du skal bruke, det er din identitet! 

Å finne seg selv er jo et individuelt ansvar, det er viktig at man er åpen og nysgjerrig. Hva er det du bruker tid og energi på når læreren ikke henger over skuldrene dine og forteller hva du skal gjøre, spør Jacob. Han husker spesielt en produksjon på NMH som var med på å vekke lysten på å finne sin egen plass som formidlende dirigent.  

Vi gjorde en produksjon med teatermusikk, og jeg kjente umiddelbart at denne måten å jobbe på resonnerte i meg. Det var ikke det at jeg nødvendigvis var så veldig god i det, men jeg fikk en veldig sterk følelse av at dette var noe jeg ville gjøre mer av. Det vekket en appetitt, men jeg skal innrømme at det er ikke så enkelt å sette fingeren nøyaktig på hva det var som tiltalte meg. Men det kan kanskje nettopp være at det treffer summen av mange små element fra min bakgrunn, undrer Jacob. 

Nøkkelen i dette ligger i å utvikle en bevissthet på at man ikke lar seg styre av det du tror at du skal være, en innbilt ide om hva omgivelsene dine forventer at du er. Da kan det være langt bedre å følge sin egen drivkraft og se hvor man havner. For Jacob ble formidling en viktig inspirasjonskilde, noe han tok med i sin egen eksamenskonsert. 

Jeg satte opp Verklärte Nacht av Schönberg, og på konserten snakket jeg mye rundt musikken og gikk i dybden sammen med publikum. Som dirigent hadde jeg så klart satt meg grundig inn i musikken, men jeg forsøkte også så godt jeg kunne å formidle dette på en underholdende og interessant måte til publikum, forteller Jacob. Å få en tilknytning til publikum, fortelle en historie utover å bare lede musikken, hele formidlingsaspektet, dette var ting som appellerte veldig godt til Jacob. For Jacob ble tiden etter NMH viktig, da kunne han bruke tid på å finne sin egen vei også yrkesmessig. 

Jeg er på mange måter glad for at jeg måtte gjennom et fast opplegg i studiene der jeg lærte de grunnleggende ferdighetene og repertoar. Men i og med at jeg hadde også vært veldig åpen og nysgjerrig under studiene var det også veldig deilig å bruke litt tid etterpå til å finne ut av ting på egen hånd, utdyper Jacob. For hans del resulterte nysgjerrigheten i formidling i en egen podcast som passende nok heter Musikknerdpodden, der han med flere andre går i dybden på ulike tema, med alt fra diskusjoner om musikkteoretiske konsepter til intervjuer med komponister. Han jobbet også som frilans musiker i amatørfeltet med undervisning og kordirigering, før det plutselig dukket opp en jobb som passet som hånd i hanske. 

Jeg jobber som kordirigent og pianist på Romerike Folkehøyskole, og det passer utmerket til hvordan jeg ønsker å være som helhetsmusiker, forteller Jacob. Det var egentlig ikke noe målrettet som gjorde at han endte opp akkurat der, men likevel så gjorde summen av alle erfaringene at den jobben virket skreddersydd da den kom.

Det er noe fint med selve det å være litt på leit, man kjenner fort om noe gir mersmak. Jeg mener det er viktig med erfaring fra mye forskjellig når man skal finne ut hva man har glede av i hverdagen. Alle er forskjellige og skal gå sin egen vei. Det handler ikke om selvopptatthet, men mer om at bør alltid være den beste mulig og autentiske utgaven av seg selv. 

Tekst: Trond Husebø