Ukens dirigentmøte: Henri Raeck
Foto: Essi Koski
Vi har hatt gleden av å snakke med dirigent Henri Raeck, som nylig gjennomførte sin masterkonsert i kordireksjon ved Norges Musikkhøgskole med Det Norske Solistkor.
Vil du begynne med å fortelle litt om repertoaret og temaet i konserten? Hva har vært utfordrende?
Tittelen på konserten var Begrensning og Befrielse. Teksten til urfremføringen vi gjorde, komponert av Lasse Thoresen, ble skrevet i fengsel, så det ble et tematisk sentrum for programmet. "Nuits" av Xenakis passer også godt i tematikken, siden det er dedikert til politiske fanger. Stykket har en alvorlig tematikk og noen ganger også et voldsomt uttrykk som er veldig krevende for stemmen, så det er et spørsmål om hvordan man øver det, både teknisk og emosjonelt. Videre tenkte jeg å finne en vei i programmet fra innsiden av fengselet og ut, og den tradisjonelle messeteksten gir en slik type retning. Messen av Martin er et stykke jeg synes passer veldig godt til Solistkoret, med klangen og fleksibiliteten de har, og hvor allsidige de er. Konserten avsluttet med Bachmotetten “Der Geist hilft unsrer Schwachheit auf”, der ordet Geist i tittelen både kan bety den hellige ånd og menneskesinnet. Uavhengig av om man er religiøs eller ikke, kan man da tolke der Geist som en vei til befrielse.
Du leder prøvene med en god kombinasjon av varme og effektivitet. Er det noe du bevisst har tenkt på?
Jeg ønsker å skape en god atmosfære når vi jobber, og det er viktig for meg hvordan sangerne har det. Det er jo en veldig sårbar ting å synge, og man hører på klangen når folk ikke føler seg trygge. Det er det som er spennende med den menneskelige stemmen, at kroppen og psyken er instrumentet. Man må passe på at den er fri og kan klinge godt.
Hvordan er det å jobbe med et så godt kor som Solistkoret?
På én måte går øvelser ut på det samme uansett hvem man spiller med; man jobber med musikk og man jobber med mennesker. Likevel er startpunktet med Solistkoret allerede på et veldig høyt nivå. Det er selvfølgelig mer krevende for dirigenten å forbedre noe som allerede er så fint. Man må lytte bedre, og jobbe mer på de siste 5 prosentene enn de 95 første. For dirigenten er ensemblet instrumentet, og med et veldig godt instrument - altså et sånt kor - lærer man så mye fra responsiviteten de har. Det har vært veldig spennende og lærerikt for meg, og jeg er takknemlig for muligheten til å jobbe med dem.
Tekst: Guro Saastad
