Ukens dirigentmøte: David Hveem

Foto: Sveinung Hoel Bjorå / Tekst: Trond Husebø

I 2023 opprettet NMH et eget videreutdanningstilbud med fokus på rytmisk musikk. I tillegg til å være et spennende tilskudd til studietilbudet på NMH, var det også en anerkjennelse om at dette er et felt som frem til nå ikke har vært tilstrekkelig ivaretatt gjennom tradisjonell dirigerings- eller ensembleledelseundervisning. Det har vært særdeles lite forskning på hva som kreves av dirigenter på dette feltet, og hvordan dirigering av disse sjangerne fungerer annerledes enn i den klassiske musikken. Dette jobber nå David Hveem med å bøte på: Han skriver nemlig sin doktorgrad på NMH om denne tematikken.

Det jeg ønsker å finne ut av er hvordan vi kan forstå kompetanse i dirigering av rytmisk musikk med store ensembler. Det er skrevet og forsket veldig lite på dette, og jeg ønsker å prøve å si noe om hva som kjennetegner dirigentene som jobber på det høyeste nivået i det rytmiske musikkfeltet. Hva er det de kan, hvordan har de lært det, hvordan jobber de med ensemblene? Det er ulike måter å forstå rollen som leder, og man trenger kanskje litt andre verktøy enn en dirigent i mer tradisjonelle sammenhenger. Jeg håper i min forskning å belyse hvordan dirigentens rolle og funksjon kan være i de rytmiske sjangrene, sier David.

Problemstillingen har ikke akkurat dukket opp fra løse luften. David har selv en variert bakgrunn, og allerede på videregående skole dirigerte han både skolekorps, voksenkorps og storband. I tillegg spilte han både i korps og band som utøvende instrumentalist. Men, det første sjangerstengslet kom da han begynte å snuse på høyere utdanning og fikk beskjed om at det ikke lot seg gjøre å studere dirigering med jazz som hovedområde. Derfor ble det det studium i musikkpedagogikk i stedet, før videre fordypning i komposisjon og arrangering. Her møtte han også Geir Lysne, som har vært sjefsdirigent for NDR Big Band i Hamburg i perioden 2016-2025.

Geir Lysne var en av veilederne mine på masterstudiet i jazzkomposisjon, og han har unik erfaring med nettopp dirigering av rytmisk musikk. Gjennom ham fikk jeg nesten en åpenbaring i mulighetene på feltet, og fikk veldig lyst å utforske dette videre. Det er et stort felt som er lite snakket om, og jeg ble nysgjerrig på hvordan man kunne utvikle forståelsen av dirigentrollen innen mitt felt, forteller David. Spørsmålene var mange: Hvordan fungerer kommandokjedene i et rytmisk ensemble, hvilke interne sjangerspråk skal beherskes, kommuniseres det visuelt eller verbalt, og hvordan tilnærmer man seg hele rollen som leder? For David vil de neste årene bestå i å hente inn informasjon og gjøre egne analyser om hva som utgjør de ulike kompetansene en rytmisk dirigent skal inneha.

Jeg gjennomfører forskningen min gjennom å observasjon og intervjuer, og min rolle i dette er mest som observatør der jeg gjør egne refleksjoner rundt hva jeg ser. I forskningen skal jeg følge profesjonelle ensembler, og gjennomføre intervjuer med dirigentene og musikere jeg har observert. Jeg ønsker å snakke med dirigenter som primært jobber med rytmisk musikk, snarere enn klassisk utdannete dirigenter som tidvis tilnærmer seg den rytmiske musikken. Jeg synes også det er spennende å se bredden hos dirigenter som dirigerer musikk de har skrevet selv, eller om de dirigerer musikk fra andre komponister eller arrangører.

Et viktig poeng for David er å forske på den rytmiske sjangerens egne premisser, og ikke se på prosjektet gjennom linsene til tradisjonell klassisk orkesterdirigering. Som leder skal man ha kunnskap om terminologi og sjangerforståelse, og bare det å kunne kommunisere effektivt med både kompmusikere, sangere, klassisk utdannede musikere, produsenter og lydfolk på en og samme tid krever en presis og fleksibel språkbruk.

Jeg ser blant annet hvordan selve arbeidsformen skiller seg fra klassisk ensembleledelse. I klassisk musikk er det stort rom for dirigenten å komme med sin forberedte tolkning, svar og løsninger, mens med rytmiske ensembler er det mer lagt opp til at man skal finne disse sammen på podiet. Hvordan påvirker dette dirigentens rolle, og hvordan kan man jobbe med sin egen lytting og sin egen prosess både før og under prøvene? Det kan være så enkelt som at vi må bruke litt tid på å finne ut akkurat hvilken feeling som passer til akkurat disse musikerne i akkurat dette arret, selv om noe annet fungerte bedre med samme arr et annet sted. Selv møter jeg naturligvis ensemblene med en klar tanke, men vet også at det er mye som kan bli helt annerledes når vi møtes på scenen, forteller David. Har man et stort rytmisk ensemble er det i likhet med et stort klassisk orkester også begrenset hvor mye tid til man har til dialog. Da er det viktig å møte situasjonen litt forskjellig avhengig av hvilket repertoar man spiller, og å ha de riktige verktøyene og strategiene for å delegere ansvaret, og kommunisere generelt, mest mulig effektivt.

Er det en etablert groove i musikken så er det ofte bra å ha god kommunikasjon med kompet, slik at man er enig om hvordan vi best skal løse det. Når musikken spilles vil jo mye av den rytmiske funksjonen, eller timekeepingen, være delegert vekk fra dirigenten, og det er faktisk viktig å ikke blande seg unødig inn i det. Om man står og viser beat samtidig som kompgruppen styrer løper man risiko for at det du gjør kan bli en forstyrrelse. Det er så lite som skal til før motsier beatet visuelt, og ubevisst legger til bevegelser som ødelegger flyten. Geir Lysne lærte meg mye om hvordan det da ofte er langt viktigere å jobbe med lyttepunkter, og heller hjelpe ensemblet med hvor de skal ha sitt fokus til enhver tid, trekker David frem som et eksempel. En dyktig leder vil kunne skreddersy sine virkemiddel til å passe de musikalske parametrene som er mest fremtredende i musikken som er på programmet. David håper å kunne belyse dette, og øke bevisstgjøring hos de som jobber innen feltet. 

Til syvende og sist henger det sammen med viktigheten av å vektlegge de riktige musikalske parametrene i musikken man jobber med. Om jeg åpner en tilfeldig bok om dirigering så er det mange ting i mitt felt som ikke blir nevnt der, og jeg føler at det er mye som mangler, utdyper David, som også ser frem til å utvide sine egen horisonter. Selv spilte han blant annet i Christiania Blåseensemble i sin tid som student, og fikk der verdifull innsikt i hvordan klassiske musikere forholder seg til dirigenter, og hvordan klassiske dirigenter jobber med eksempelvis prøveteknikk. Nettopp bred kompetanse er en av de tingene han ser som en styrke når man skal begi seg ut på en karriere som musikalsk leder. Men han har ikke lyst å gi noen fasit på hvordan utdanningsløpet skal legges opp.

Det er for tidlig for meg å snakke om den ideelle utdanningssituasjonen for dirigenter i det rytmiske feltet, men jeg opplever jo at det er en styrke å ha en musikerbakgrunn. Det ser jeg også på de dirigentene jeg vil intervjue, der de aller fleste er spesialister i sitt fag, med lang og bred erfaring. Jeg ønsker kanskje gjennom min forskning å være med på å peke på hva som trengs og hva som er mulig å få til, rett og slett gi noen følere på hva som er potensialet i feltet. Det er ikke mitt mål å sette meg til doms over hvordan utdanninger er eller bør være, men jeg håper jeg kan være med på å peke ut en retning og hjelpe til å gi et bedre referansegrunnlag for de som ønsker det i sitt arbeid.