Ukens dirigentmøte: Petter Langfeldt Carlsen

Foto: Erik Berg / Den Norske Opera & Ballett

Rett før sommerferien gikk NM skolekorps janitsjar av stabelen i Larvik. Etter flere år med stang ut var det endelig Voksen skoles musikkorps sin tur å dra i land den gjeve tittelen som Norgesmester, og vi tok en prat med dirigent Petter Langfeldt Carlsen om arbeidet bak denne prestasjonen. Hva kan man gjøre av kunstneriske valg for å sikre kvaliteten, og hvilken vei har Petter selv hatt som dirigent?

Jeg begynte egentlig å dirigere i skolekorpset jeg selv spilte i da jeg gikk på videregående, vi var ganske få og jeg fikk mulighet til å ta plass på mange måter. Jeg fikk være med i styret og jeg fikk dirigere, jeg kunne jo ingenting men lærte fort. Så da jeg skulle begynne å studere klarinett i Oslo fikk jeg ordnet meg et skolekorps her allerede før jeg hadde startet studiene. Jeg hadde faktisk skolekorps gjennom hele studietiden, forteller Petter. Etter å ha etablert seg som profesjonell klarinettist var deretter målet å finne seg et godt skolekorps der han kunne jobbe langsiktig, og Petter endte i 2015 opp som dirigent for Voksen skoles musikkorps. Det var allerede et solid drevet korps, med gode forutsetninger for å kunne jobbe ambisiøst med nivå og medlemsmasse. Fruktene ser man nå, med en NM-pokal i trofeskapet og besetning som hvilken som helst korpsleder drømmer om.

De siste årene har vi hatt veldig god rekruttering, og totalt sett er vi nå oppe i 160 medlemmer. Jeg må trekke frem det gode arbeidet til Maja Bjørhei, som har ansvaret for aspirantene og juniorene. Vi har nesten et luksusproblem med at det er så få som slutter når de har begynt hos oss, forteller Petter entusiastisk, og trekker frem en solid organisasjon og god hjelp som viktige faktorer for at barna trives så godt i korpsmiljøet. Korpsledere er til stede på hver øvelse, det er et godt smurt maskineri som gir trygge og gode rammer.

Gode rammer og rutiner er også viktig i det musikalske arbeidet, og korpset har et godt planlagt årshjul for repertoar. I hovedkorpset som teller et sted mellom 40 og 50 musikere følges samme oppskrift årlig, dette sikrer både progresjon og inkludering.

Vi har funnet en oppskrift som passer ganske godt for oss når vi skal velge repertoar, og den fremgangsmåten bruker vi egentlig hvert år. Kort fortalt så er det at vi har mengdetrening på høsten, og så spisser vi mer om våren. På høstprosjektene prøver vi å pushe grensene både til musikerne og korpset, vi går gjennom veldg mye forskjellig repertoar. Dette skal vi få til samtidig som vi får inkludert de nye som har begynt i korpset, forteller Petter. Selv er han bevisst på at dette kan høres ut som to motstridende mål, men med enkle grep så kan man faktisk få i både pose og sekk.

Vi sørger for å tilrettelegge litt for de yngste musikerne og gir de tydelig beskjed om at de nå spiller med musikere som er mye eldre, det er helt greit om det er ting de ikke får til. Vi tilpasser og delegerer litt i stemmene, og av og til skriver vi til og med en ny stemme til de yngste. En slik ufarliggjøring og forventningsavklaring er med på å skape både trygghet og mestring, og det ender gjerne med at de likevel øver på de notene de ikke behøver å spille. Det viktigste er uansett er at alle får utfordringer på sitt nivå, utdyper Petter. Mens høsten da er preget av mengdetrening, både i antall spilleminutter og sjangere, så er våren tid for dypdykk. Da er det konkurransetid, og en ypperlig motivasjon for å jobbe grundig med ensembleteknikk og trimme korpset etter beste evne. Det sier seg selv at repertoar er en svært sentral del av planleggingen.

Musikkvalg er kanskje det jeg bruker mest tid på, det går med mye tid både på å lete og å lytte til aktuelt repertoar. Når det kommer til konkurranserepertoar blir det ekstra vanskelig, det er viktig å ta hensyn til en så enkel sak som at alle må ha nok å gjøre, vi skal tross alt jobbe med dette i flere måneder. Det skal også være den riktige vanskelighetsgraden, både for korpset og for de enkelte musikantene. Musikken skal kunne låte fint, samtidig som at korpset skal strekke seg i nivå, både som ensemble og individuelt. Og det er klart at alt dette kan være litt vanskelig når man både har med 7.klassinger og musikklinjelever som kanskje sikter seg inn på høyskoleutdannelse i ett og samme korps.

Selv jobber Petter som klarinettist i Den Norske Opera & Ballett, og er der godt vant til repertoar av høy kvalitet. Det er ikke fritt for at han tar med seg denne musikksmaken inn i arbeidet med skolekorpset, da med tanke på at uansett vanskelighetsgrad skal barna få et godt musikalsk kosthold i skolekorpset.

I tillegg til at det skal fungere godt for korpset så kjenner jeg at det er viktig at jeg også liker musikken. Det er noe med at jeg skal kunne stå for det vi spiller. Det kan godt være at jeg er litt snobbete på akkurat dette, men vi skal tross alt spille denne musikken i lang tid, og da er det viktig at det er stemmer som er like gøy og givende å spille for syttiende gang på vårparten som det er etter tredje øvelse, forteller Petter som opplever at responsen jevnt over er god fra musikantene. Det sørger han for ved å hele tiden inkludere medlemmene i utvelgelsesprosessen.

Jeg mener det er viktig med medbestemmelse, jeg har to tillitsvalgte som blir rådførte i forkant av alle repertoarbeslutninger. Det jeg også ser er at når vi spør korpsets medlemmer om hva de vil spille, så vil de gjerne spille det vi har gjort før. Det er jo et tegn på at de er vant med det repertoaret vi har valgt ut tidligere, og godtar sjangeren, utdyper Petter. På mange måter blir et riktig repertoarvalg en vinn-vinn situasjon. Musikantene er motiverte til å jobbe utrolig nøye i lang tid, det er materiale som egner seg til å knaes og eltes på, og alt drives av en lyst til å spille og vise frem noe som oppleves meningsfyllt og gøy.

Man kan mene mye og mangt om konkurranser, men det er et mål å jobbe mot, og legitimerer at man kan jobbe med 15 minutter musikk i flere måneder. Konkurransene er også fine arenaer for å presentere hvem vi er og hva vi står for, og forhåpentligvis kan vi inspirere hverandre både med tanke på repertoarvalg og annet. Vi har jobbet grundig over tid for å få alt til å stemme, og har hele tiden prøvd å få det til å låte så bra som mulig. Jeg mener man aldri bør være redd for å jobbe med grunnleggende ferdigheter uansett nivå, og å tilstrebe et vakkert og transparent lydbilde, forteller Petter. Det siste ordet kan gis til en av musikantene som var med på seieren i sommer, en av korpsets tillitsvalgte; Ingrid Vestli Knutsen.

Jeg er så ubeskrivelig stolt av hele korpset og støtteapparatet rundt for at vi sammen har klart å komme oss helt til topps! Aller mest må jeg gi en stor takk til Petter, han er bindeleddet vårt!