KOMPETANSEHJUL
KULTURSKOLENE I FOLLO - 2026-2029

1.Bakgrunn

Dextra Musica og Sparebankstiftelsen DNB skal bidra til livslang kunstglede. For perioden 2026- 2029 stiller vi som et prøveprosjekt et utvidet lag med mentorer og musikere til disposisjon for kulturskoler på Østlandet. I Follo-regionen er følgende kulturskoler med i prosjektet: Nordre Follo, Enebakk, Frogn, Ås, Vestby og Nesodden, til sammen 170 lærere og 4614 elevplasser.

Piloten springer ut av et felles ønske om å styrke kompetansen i kulturskolene over tid, utvikle profesjonsfellesskapene og bidra til positive ringvirkninger for barn og unge i regionen.

I forarbeidet til piloten har kulturskolenettverket i Follo utviklet et kompetansehjul. Kompetansehjulet danner den overordnede rammen for kursplanen og viser bredden i de faglige, pedagogiske og organisatoriske kompetanseområdene som piloten skal forholde seg til.

Kompetansehjulet skal forstås som et helhetlig utviklingskart, ikke som en uttømmende kursliste. Det innebærer at noen temaer vil behandles direkte i egne samlinger, mens andre vil inngå som perspektiver i bredere perspektiver eller danne grunnlag for lokalt utviklingsarbeid, fagteam, nettverksarbeid og videre kompetanseutvikling.

2. Formål

Formålet med Kulturskolepiloten er å styrke kulturskolenes samfunnsbidrag og deres innsats for barn og unge i regionen gjennom å gjennomføre et antall fagsamlinger for medarbeiderne i de samarbeidene kulturskolene i prosjektperioden. Fagsamlingene vil fungere som felles møteplasser for faglig utvikling, samarbeid og refleksjon rundt utvalgte tema som springer ut fra innholdet beskrevet i kompetansehjulet.

Piloten skal bidra til:

• styrket faglig og pedagogisk kompetanse hos kulturskolelærere

• økt bevissthet rundt elevenes læring, mestring, motivasjon og deltakelse

• utvikling av profesjonsfellesskap i den enkelte kulturskole

• økt samarbeid og erfaringsdeling på tvers av kulturskoler

• styrket lederforankring og organisatorisk gjennomføringskraft

• utvikling av modeller for videre kompetanseutvikling etter prosjektperioden

3. Organisering

Styringsgruppen for prosjektet omfatter rektorene i de deltakende kulturskolene, sammen med representanter fra Dextra Musicas fagteam. Styringsgruppen har ansvar for å definere overordnede faglige mål og rammer for organiseringen. Dextra Musica har ansvar for å levere det faglige innholdet, mens kulturskolene har ansvar for den praktiske gjennomføringen av samlingene. 

4. Målgruppe

Målgruppen for piloten er lærere og ledere i kulturskolene i Follo.

Fagsamlingene vil ha ulike målgrupper. Noen samlinger vil være felles og relevante for alle ansatte, mens andre vil være fagspesifikke eller rettet mot bestemte funksjoner, fagområder eller lederroller.

Den enkelte kulturskole må, i dialog med styringsgruppen, vurdere hvilke ansatte som bør delta på hvilke samlinger, og hvordan deltakelsen skal følges opp lokalt. Et sentralt konsept er å utvikle gode lokale team og faglige nettverk.

Lederprogrammet er rettet mot rektorer og ledergrupper. Det er opp til styringsgruppen, i dialog med den enkelte kulturskole, å definere hvilke administrative og faglige ledere som skal delta.

5. Læringsmål

Etter gjennomført prosjektperiode skal deltakerne ha styrket sin evne til å:

Reflektere over egen kompetanse og faglige praksis.
Deltakerne skal kunne identifisere egne utviklingsbehov og formulere relevante mål for videre faglig utvikling.

Utvikle undervisning og læringsmiljøer for barn og unge.
Deltakerne skal ha styrket kompetanse i pedagogiske, fagdidaktiske og kunstfaglige arbeidsformer som fremmer mestring, motivasjon, inkludering og kvalitet.

Bidra til profesjonsfellesskap og lokal utvikling.
Deltakerne skal kunne delta aktivt i faglig utviklingsarbeid i egen kulturskole, i team med kolleger og i nettverk på tvers av kulturskolene.

Omsette kompetanseheving til videre praksis.
Deltakerne skal utarbeide en enkel plan for hvordan egen, lokal og/eller nettverksbasert kompetanseutvikling kan videreføres etter samlingene.

6. Idégrunnlaget for kursplanen

Kursplanen bygger på følgende grunnleggende prinsipper:

Elevenes utbytte og kulturskolens samfunnsbidrag er sluttpunktet.
Kompetanseutviklingen skal forstås i lys av elevenes læring, mestring, motivasjon, tilhørighet og kunstfaglige utvikling. Fagsamlingene skal gi lærerne ny inspirasjon og samtidig bidra til utvikling av praksis som kommer barn og unge til gode.

Kompetanseutvikling skjer over tid.
Piloten bygger på en forståelse av at kompetanseutvikling skjer gjennom kombinasjonen av faglig påfyll, refleksjon, utprøving, samarbeid og lokal oppfølging. Samlingene skal derfor kobles til arbeid mellom samlingene og til utviklingsprosesser i den enkelte kulturskole.

Felles samlinger kombineres med lokal og regional utvikling.
Kulturskolene i Follo har ulike størrelser, fagtilbud, organiseringer og lokale behov. Derfor må piloten kombinere felles faglige møtepunkter med lokal tilpasning og nettverksbasert utvikling.

Aktiv deltakelse.
Deltakerne skal ikke bare motta kompetanse, men arbeide aktivt med å identifisere egne og felles utviklingsbehov. Et sentralt mål er at lærere, ledere og fagmiljøer selv skal utvikle planer for videre faglig og organisatorisk utvikling.

Lederprogrammet skal støtte forankring og videreføring.
Lederprogrammet organiseres som et eget spor i piloten - se vedlegg med oversikt over programmets innhold. Programmet skal styrke ledernes evne til å forankre, følge opp og videreutvikle kompetansearbeidet i egen organisasjon og i nettverk på tvers av kulturskoler. Lederprogrammet kan også åpnes for ledergrupper fra andre kulturskoleregioner der dette styrker erfaringsdeling og regional læring.

7. Arbeidsformer og metodikk

Piloten bygger på en kombinasjon av:

• faglige samlinger med både teoretisk og praktisk innhold

• refleksjon og erfaringsdeling

• arbeid i fagteam og lederteam

• nettverksarbeid på tvers av kulturskolene

• utviklingsplaner for videre arbeid

Den overordnede metodikken er at kompetanseutviklingen skal bevege seg fra inspirasjon og faglig påfyll til lokal implementering og videreføring.

Det innebærer at deltakerne skal arbeide på tre nivåer:

Nivå

Spørsmål

Individuelt

Hva ønsker jeg å utvikle i egen praksis?

Lokalt/team

Hva bør vi utvikle sammen i vårt fagmiljø eller ved vår kulturskole?

Nettverk

Hva kan vi lære, dele eller utvikle på tvers av kulturskolene?

Ved pilotens oppstart skal alle deltakere knyttes til ett team i egen kulturskole og ett faglig nettverk på tvers av kulturskolene. Dersom en deltaker naturlig hører hjemme i flere team eller nettverk, skal det likevel defineres én primær tilknytning der deltakeren forventes å bidra aktivt. Deltakere kan i tillegg besøke eller delta i andre grupper der det er praktisk mulig og faglig relevant.

Den enkelte kulturskole har ansvar for å avklare teamtilknytning for sine ansatte og for å legge til rette for arbeid i team mellom samlingene. Nettverkene på tvers av kulturskolene kan brukes som arenaer for faglig deling, erfaringsutveksling og videreutvikling av temaer som løftes i samlingene.

Etter hver samling skal deltakerne kort oppsummere hva de tar med seg videre på de tre nivåene:

a) ett tema de ønsker å arbeide videre med i egen faglige utvikling
b) ett tema de foreslår å ta med til eget team eller fagmiljø
c) ett tema de foreslår å ta med til sitt faglige nettverk på tvers av kulturskolene

Ved prosjektets avslutning er det et mål at fag- og ledermiljøene har utviklet en plattform for videre faglig og strategisk utvikling. Dette konkretiseres gjennom individuelle refleksjoner, lokale teamplaner og nettverksbaserte planer for videre arbeid.

Mot slutten av prosjektperioden skal dette arbeidet munne ut i korte utviklingsplaner på tre nivåer:

Nivå

Spørsmål

Individuelt

Kort beskrivelse av egne faglige utviklingsmål og videre utviklingsbehov

Lokalt/team

Kort plan for hvordan teamet eller fagmiljøet kan arbeide videre

Nettverk

Kort plan for hvordan nettverket eventuelt kan videreføre faglig samarbeid og erfaringsdeling

Den individuelle utviklingsplanen bør ha en form som gjør at den kan brukes i utviklingssamtaler med arbeidsgiver. Teamenes og nettverkenes planer skal bidra til at kompetanseutviklingen ikke avslutter ved pilotens slutt, men kan videreføres i fagmiljøene og i samarbeidet mellom kulturskolene


8. Kompetansehjulet

Kompetansehjulet omfatter seks hoveddimensjoner:

Pedagogikk, inkludering og elevoppfølging
Dette området handler om hvordan kulturskolen kan skape trygge, inkluderende og utviklende læringsmiljøer for elever med ulike forutsetninger, behov og ambisjoner. Aktuelle temaer:

• tilrettelegging for elever med ulike behov

• relasjonsbygging og trygge læringsmiljøer

• sosial tilhørighet, mestring og motivasjon

• alderstilpasset undervisning

• elevmedvirkning og fremovermeldinger

• samarbeid med foresatte og relevante kommunale tjenester
  

Fagdidaktisk og kunstfaglig utvikling
Dette området handler om utvikling av undervisningspraksis og kunstfaglig arbeid innen og på tvers av fagområder. Aktuelle temaer:

• gehør, improvisasjon, komposisjon og øvingsstrategier

• ulike sjangre, tradisjoner og uttrykk

• arrangering og tilrettelegging for ulike nivåer

• samspill mellom kunstnerisk praksis og pedagogisk arbeid

• vurdering, motivasjon og progresjon

• utvikling av lærerrollen og undervisningsrepertoar
  

Samspill, ensemble og kunstfaglig ledelse
Dette området handler om hvordan kulturskolene kan utvikle sterke fellesarenaer, samspillstilbud og ensemblepraksiser. Aktuelle temaer:

• ensembleledelse i vokale, instrumentale og tverrfaglige grupper

• gruppeundervisning, prosjektarbeid og samspill på tvers av nivåer

• dirigering, akkompagnement og praktisk musikalsk ledelse der dette er relevant

• arbeid med barnekor, korps, orkestre, band og andre ensembler

• utvikling av nye møteplasser for barn og unge

• sammenheng mellom individuell undervisning og fellesskapsarenaer
  

Digital, teknisk og praktisk kompetanse
Dette området handler om hvordan digitale, tekniske og praktiske verktøy kan støtte undervisning, produksjon, øving og formidling. Aktuelle temaer:

• digitale verktøy i undervisning og øving

• musikkproduksjon og teknologi

• lyd, lys og sceneavvikling

• digitale uttrykksformer og tverrfaglige produksjoner

• digitalt arbeid som supplement til analog og fysisk undervisning

• praktisk opplæring i relevante systemer og verktøy
  

Samarbeid, refleksjon og profesjonsutvikling
Dette området handler om hvordan kulturskolelærere kan utvikle sin praksis i fellesskap med kolleger. Aktuelle temaer:

• kollegaveiledning og erfaringsdeling

• casearbeid og didaktisk refleksjon

• tverrfaglig samarbeid

• fagteam og profesjonsfellesskap

• deling av kompetanse på tvers av kulturskoler

• samarbeid med skole, SFO, frivillighet og andre lokale aktører
  

Organisering, læringsarenaer og utviklingskapasitet
Dette området handler om hvordan kompetanseutvikling kan organiseres slik at den får varig betydning. Aktuelle temaer:

• kompetanseheving integrert i arbeidshverdagen

• bruk av personalmøter, fagteam, digitale økter, workshops og seminarer

• nettverksarbeid på tvers av kulturskolene

• studieturer, konserter, forestillinger og produksjoner som læringsarenaer

• behov for tid, struktur, rom og utstyr

• utvikling av planer for videre faglig og organisatorisk utvikling
  

Kulturskolepiloten i Follo vil bestå av til sammen om lag femten inspirasjons- og fagsamlinger med en eller to dagers varighet gjennom prosjektperioden.

Samlingene vil adressere ulike tema knyttet til kompetansehjulet. Noen samlinger vil være fagspesifikke, mens andre vil ha bredere pedagogisk, organisatorisk eller tverrfaglig innretning.

9. Evaluering

Kulturskolepiloten skal evalueres. Evalueringen skal dokumentere gjennomføring og bidra til læring og videre utvikling.

Evalueringen bør undersøke:

• hvordan deltakerne vurderer relevansen av samlingene

• hvordan kompetanseutviklingen påvirker egen praksis

• hvordan lærere, fagteam og ledere arbeidet videre mellom samlingene

• hvordan nettverket mellom kulturskolene brukes

• hvilke temaer som bør følges opp videre

• hvilke modeller for kompetanseutvikling som bør videreføres etter prosjektperioden